Norge vil fortsette med vindkraft i Nordsjøen i år og tildele sine første utviklingstillatelser ettersom det fremmer overgangen til olje- og gassindustrien og til tross for den allerede store fornybare forsyningen. Regjeringen har øremerket to områder i Nordsjøen for opptil 4,5 gigawatt flytende og bunnfast vindturbinkapasitet, i underkant av halvparten av den nåværende installerte kapasiteten i Storbritannia, Europas offshore vindleder.
Norge trenger faktisk ikke havvindparker for kraft - nesten all elektrisitet kommer allerede fra fornybar energi - men ser i stedet sektoren som et middel til å hjelpe sin enorme olje- og gassindustri med å sikre en ny forretningsmodell med lav karbonutslipp for fremtiden. Oslo vil presentere detaljer om anbudet denne våren som en del av en stortingsmelding om energisektoren, og de første vindparkene kan være i drift innen slutten av tiåret.
Mange detaljer er fortsatt uklare, men prosessen bør følge olje- og gassutforskingsprosedyrer der typisk ikke leie av havbunn ikke belastes. Norge, Vest-Europas største olje- og gassprodusent, undersøker hvordan det kan tilpasse sin petroleumsindustri.
Norges Equinor og flere andre europeiske oljeselskaper, inkludert Total, BP og Shell, har kunngjort planer om å massere opp sine fornybare kraftporteføljer, ofte med fokus på havvind, ettersom de søker å redusere avhengigheten av olje for å tilfredsstille interessenter og oppfylle klimamålene. 'Vi tror at spesielt ressurser offshore gir alle forutsetninger for å lykkes. Vi har kunnskapen, erfaringene, vi har en god oversikt fra å etablere og bygge avansert installasjon under tøffe forhold langt ute på sjøen, sa NOGs oljelobbysjef Anniken Hauglie til Reuters.
'Vi må nå bruke tiden til å bygge opp nye næringer, nye verdikjeder, som over tid vil bli de nye benene for Norge å stå på,' sa hun. De to stedene - Utsira Nord, nordvest for oljeindustriens hovedstad Stavanger og Soerlige Nordsjoe II, som grenser til den danske sektoren av Nordsjøen - inkluderer begge dypvannsavsnitt som er mer egnet for flytende turbiner.
Flytende turbiner er en mindre moden teknologi, men sett på som den største muligheten for norske firmaer. Equinor utvikler et slikt pilotprosjekt, kalt Hywind Tampen, som skal levere kraft til Gullfaks oljeplattform.
Norge søker å redusere klimagassutslipp produsert av offshore plattformene, som har en tendens til å bli drevet av gassturbiner på stedet. Å koble dem til strømnettet på land er ett alternativ, og vindturbiner til havs er et annet. - Mange aktører vil posisjonere seg i Norge, ettersom det er et enormt flaggskipprosjekt, sa Vegard Wiik Vollset, visepresident for fornybar energi i konsulentfirmaet Rystad Energy.
'Det har klare synergier for noen av disse selskapene, gitt potensialet for elektrifisering av olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel.' NY EKSPORT
I likhet med olje, ville Norge eksportere havvinden det produserer. I 2020 utgjorde vannkraft og landvind mer enn 98% av Norges rekordhøye elektrisitetsproduksjon på 154,2 terawattimer (TWh), og genererte nettoeksport på 20,5 TWh, viser data fra regulator NVE. - Slik markedet ser ut nå, tror vi det vil være kraftoverskudd i lang tid inn i fremtiden, sa Christian Rynning-Toennesen, administrerende direktør i toppnettet Statkraft.
Statkraft vil delta i offshore vindanbud med Aker Offshore Wind, et selskap opprettet av Aker-konsernet, som tidligere hovedsakelig fokuserte på olje og gass. Ikke-EU Norge kan også bidra til å oppnå EUs mål om å øke vindkraftkapasiteten til havs til 60 GW innen 2030 fra 12 GW for tiden.
- Hvis de ønsker å oppnå det, må det skje i Nordsjøen, og hvis det skjer i Nordsjøen, bør Norge være en del av det, sier Steffen Syvertsen, administrerende direktør i verktøy Agder Energi. Agder Energi byder også på den kommende offshore vindkonsesjonsrunden og samarbeider med Vaargroenn ('vår grønne' på norsk), et joint venture av private equity-firmaet HitecVision, en gang utelukkende fokusert på olje og gass, og den italienske energiprodusenten Eni.
UOPROTIBELT Havvind i Norge er fortsatt ulønnsom uten subsidier, bemerket Sigbjoern Seland, sjefanalytiker i StormGeo Nena Analysis, og la til at teknologien trenger å oppnå fortsatt kraftige kostnadskutt, flytte kostnadene for nettilkobling vekk fra utviklere og generelt høyere etterspørsel.
'Basert på dagens utvikling kan dette skje om 5-8 år, mest sannsynlig om 10-15 år,' sa Seland. 'Det er ikke nok med en vindpark, du trenger utsikt over 3-4 vindparker av en viss størrelse,' sa Daniel Willoch, en politikkrådgiver i vindkraftlobbygruppen NORGE.
Andre virket sikre på myndighetens støtte. 'En ting vi har sett over hele verden er at regjeringer finner sin egen måte å støtte industriell utvikling på,' sa Aker Offshore Wind CEO Astrid Skarheim Onsum.
Norge hadde tilgang til 'en enorm verktøykasse med støttemekanismer' og en historie med å finne skreddersydde løsninger for å støtte den industrielle utviklingen, la hun til. 'Det minner meg litt om den gangen vi oppdaget olje for første gang,' sa Tina Bru, olje- og energiminister, en nylig energikonferanse.
(Klipp av Gwladys Fouche og Jason Neely)
(Denne historien er ikke redigert av personalet fra Everysecondcounts-themovie og er automatisk generert fra en syndikert feed.)