Hos eldre eksisterer hjerte- og karsykdommer og demens ofte side om side. Ikke desto mindre er det utført få langtidsstudier for å undersøke hvordan åreforkalkning og dens relaterte risikofaktorer påvirker hjernens helse fra middelalderen.
Hos eldre eksisterer hjerte- og karsykdommer og demens ofte side om side. Ikke desto mindre er det utført få langtidsstudier for å undersøke hvordan åreforkalkning og dens relaterte risikofaktorer påvirker hjernens helse fra middelalderen. En ny studie av forskere ved Madrids Centro Nacional de Investigaciones Cardiovasculares (CNIC) gir nye data om dette forholdet; funnene bekrefter viktigheten av å kontrollere tradisjonelle kardiovaskulære risikofaktorer, som hypertensjon, kolesterol, diabetes, røyking og stillesittende livsstil, ikke bare for å bevare kardiovaskulær helse, men også for å forebygge Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer.
CNIC-studien, publisert i The Lancet Healthy Longevity, viser at i tillegg til å være den ledende årsaken til kardiovaskulær sykdom, er aterosklerose og dens tilknyttede risikofaktorer også involvert i de cerebrale endringene som sees i Alzheimers sykdom, den vanligste årsaken til demens. I følge CNICs generaldirektør Dr Valentín Fuster, en forfatter av studien, er de nye funnene viktige fordi de åpner for muligheten for å behandle en modifiserbar lidelse (kardiovaskulær sykdom) for å forhindre utvikling av en sykdom som det foreløpig ikke finnes noen kurativ behandling for (demens). 'Jo raskere vi handler for å kontrollere kardiovaskulære risikofaktorer, jo bedre er det for hjernens helse,' sa Dr. Fuster.
'Alle vet at en sunn livsstil og å kontrollere kardiovaskulære risikofaktorer er viktig for å forhindre hjerteinfarkt,' fortsatte Dr Fuster. 'Ikke desto mindre kan tilleggsinformasjonen som knytter de samme risikofaktorene til en nedgang i hjernehelsen ytterligere øke bevisstheten om behovet for å tilegne seg sunne vaner fra de tidligste livsstadiene.' I 2021 oppdaget CNIC-forskere at tilstedeværelsen av kardiovaskulære risikofaktorer og subklinisk (presymptomatisk) aterosklerose i halspulsårene (arteriene som forsyner hjernen) var assosiert med lavere glukosemetabolisme i hjernen til tilsynelatende friske 50 år gamle deltakere i PESA-CNIC-Santander-studien (Cortés-Canteli & Gispert et al. JACC. 2021). Glukosemetabolisme i hjernen regnes som en indikator på hjernens helse.
PESA-CNIC-Santander-studien, regissert av Dr. Fuster, er en prospektiv studie som inkluderer mer enn 4000 asymptomatiske middelaldrende deltakere som har blitt uttømmende vurdert for tilstedeværelse og progresjon av subklinisk aterosklerose siden 2010. Dr. Fusters team, ledet av Drs. Marta Cortés Canteli og Juan Domingo Gispert har fortsatt å overvåke den cerebrale helsen til disse deltakerne over 5 år. Forskningen deres viser at individer som opprettholdt en høy kardiovaskulær risiko gjennom denne perioden hadde en mer uttalt reduksjon i cerebral glukosemetabolisme, oppdaget ved bruk av bildeteknikker som positronemisjonstomografi (PET).
'Hos deltakere med vedvarende høy kardiovaskulær risiko, var nedgangen i cerebral metabolisme tre ganger større enn hos deltakere som opprettholdt lav kardiovaskulær risiko,' kommenterte Catarina Tristão-Pereira, førsteforfatter på studien og INPHINIT-stipendiat. Glukose er den viktigste energikilden for nevroner og andre hjerneceller. 'Hvis det er en vedvarende nedgang i cerebralt glukoseforbruk over flere år, kan dette begrense hjernens evne til å motstå nevrodegenerative eller cerebrovaskulære sykdommer i fremtiden,' forklarte Dr. Gispert, en ekspert på nevroimaging ved CNIC og Barcelonaβeta Research Center.
Gjennom et samarbeid med Drs Henrik Zetterberg og Kaj Blennow, verdenseksperter i identifisering av nye blodbiomarkører ved Universitetet i Gøteborg i Sverige, oppdaget CNIC-teamet at individene som viser denne metabolske nedgangen allerede viser tegn på nevronal skade. 'Dette er et spesielt viktig funn fordi nevronal død er irreversibel', sa Dr. Cortés Canteli, en nevroforsker ved CNIC og en Miguel Servet-stipendiat ved Fundación Jiménez Díaz Health Research Institute. CNIC-teamet oppdaget også at progresjonen av subklinisk aterosklerose i halspulsårene over 5 år er knyttet til en metabolsk nedgang i hjerneregioner som er sårbare for Alzheimers sykdom, i tillegg til effekten av kardiovaskulære risikofaktorer. 'Disse resultatene gir nok en demonstrasjon av at påvisning av subklinisk aterosklerose med bildebehandlingsteknikker gir svært relevant informasjon,' sa Dr. Fuster, som er hovedetterforsker i PESA-studien. 'Samspillet mellom hjernen og hjertet er et fascinerende tema, og med denne studien har vi sett at dette forholdet begynner mye tidligere enn man trodde.'
Forskerne konkluderer med at i lys av disse resultatene, 'har carotisscreening et stort potensial for å identifisere individer med risiko for cerebrale endringer og kognitiv tilbakegang i fremtiden.' I den publiserte artikkelen skriver de, 'dette arbeidet kan ha viktige implikasjoner for klinisk praksis siden det støtter implementeringen av primære kardiovaskulære forebyggingsstrategier tidlig i livet som en verdifull tilnærming for en sunn cerebral lang levetid.' 'Selv om vi fortsatt ikke vet hvilken innvirkning denne nedgangen i cerebral metabolisme har på kognitiv funksjon, viser påvisningen av nevronal skade hos disse individene at jo tidligere vi begynner å kontrollere kardiovaskulære risikofaktorer, jo bedre vil det være for hjernen vår,' konkluderte Dr. Cortés Canteli.